Kjernefamilien

En gang i tiden var kjernefamilen et nytt begrep. Før dette levde de fleste i storfamilier - barn, foreldre og besteforeldre. Men så ble det vanligere og vanligere at "kjernen" i storfamilien, barn og foreldre, startet sin egen familieenhet - kjernefamilien.

Det er under disse forholdene ordet kjernefamilie oppstod, som en motsetning til storfamilien. Men etter hvert har begrepet storfamilie blitt så perifert, at det i dag heller er et sært unntak, og ikke en regel. Dette påvirker selvfølgelig måten ordet kjernefamilie blir brukt på, og det kan se ut til at det endrer betydning. Man har ikke lenger behov for å understreke motsetningsforholdet til storfamilien, og det skjer en reanalyse av ordet - i mangel på tydelig kobling til den egentlige betydningen, tolker folk det til å bety noe annet.

I dag vil kanskje ordet kjernefamilie for mange bety en standard familie, med to voksne og et par barn. Ordet heller fra å markere en motsetning til storfamilien, til å karakterisere det som til nå har vært den prototypiske familien.

I det siste årtiet har det i tillegg oppstått et nytt motsetningsforhold: kjernefamilien og tokjernefamilien. Det siste er da produktet av en skilsmisse - en barneflokk, to hjem.

Jeg synes dette er et interessant eksempel på hvordan språkbrukere tilpasser ords bruk og innhold når forholdene ute i verden endrer seg.